Jul 16 06. 19 - 90. Høres ikke det litt likt ut?

Ting så bra ut og tenkte oss videre. Alt vi hadde å gjøre var å pakke våre saker, betale hotellregningen og komme oss til togstasjonen.

To fornøyde gutter rusler ned i lobbyen for å betale for sitt lille opphold, de drar frem de 38 € de har for å betale det de tror er et kupp av et hotellrom. Etter litt stivner de begge til, hører de riktig, jo de hører riktig. Hotellregningrn lyder som følgende, 180 €, ikke 19 € for natten, men 90 €. De ser på hverandre med fortvilte blikk, så mye penger har de ikke på langt nær. De tilbyr han alt de har, som er 40€, han ser bort på dem med et alvorlig blikk. Neste gang dere spør om en regning, be om å få det skrevet ned, det er alt for lett å misforstå med den dårlige engelsken vi har her i Italia, sier han til dem. Han gir dem så et avslag på 140 €, og et lettelsens sukk brer seg over de to meget høypulsfekvente ungdommene.
Utrolig glade, og klare for Nice, vår neste destinasjon gikk vi bort til togstasjonen og ventet der til vårt tog ankom.

Dagen i Nice ble som planlagt langt fra det vi hadde forventet. Vi trengte 16€ for å komme oss videre, og satt oss ut for å spille. Spillingen gikk helt greit og vi gjorde som vi pleier, etterhvert kom to jenter bort til oss. De ville ha oss med til stranden etter at vi var ferdig å spille. Det var en stund til toget gikk, og vi hadde ikke stort annet å finne på, så vi ble med. Vi fikk der vårt andre bad i Middelhavet, noe som var fantastisk deilig. vi skjønte etterhvert at dette var Frankrikes nasjonaldag 14. juli, og at det skulle foregå mange spennende events. Kvelden nærmet seg, og vi gledet oss til kveldens høydepunkt, det store fyrverkeriet. Det var over all vår forvetning, uten tvil det vakreste fyrverkeriet vi har sett.


Det var vell omkring 10000 mennesker der, en ganske overfylt strand med andre ord.
 
Vi bestemte oss for å overnatte på stranden, noe som kunne ha vært et nydelig sted, hadde det ikke vært for at folk ikke sluttet å feste før klokken nærmet seg slutten. Morgenen etter møtte vi våre to venniner, Lolita og Cami fra dagen i forveien. De tilbød oss litt mat og en dusj, noe vi ikke kunne motstå. Dagen bestod i brorpart av å recovre seg fra dagen derpå. Vi fikk både frokost og middag, dusj og til og med en etterlengtet klesvask. Vært å nevne er også at mor til Cami spanderte reservasjons gebyret på 16 € for toget til Luxembourg. Cami hadde også en nydelig lillesøster, Emma, vi falt begge pladask for denne skjønneheten av en skapning.

Togturen ble den hittil lengste i strekk, på hele 12 og en halv time.
Andreas har endelig klart å overkomme sitt problem at han aldri for sove på tog Han sov så og si hele veien. Nå er vi i Luxembourg, og er nettopp ferdige med å spille på gaten, et meget gavmildt sted, 58 € på et par timer. Hvis alt går som det skal, noe som det sjelden gjør, er vi i Oslo imorgen 2145, etter å ha sittet på tog i drøyt 30 timer:) jippi!!! Vi gleder oss til å se dere igjen. Og ja Felipe, du skal få masse bank når vi kommer hjem:)
Hilsen Eirik og Andreas!