Vi beklager sterkt at vi ikke har oppdatert før, men har rett og slett ikke hatt anledning til å gjøre det. Nå er det en stund siden sist vi skrev, så det blir endel å ta igjen, så heng med.
Søndag ettermiddag forlot vi vår vakre residens i Kristiansand, etter å ha sagt hade til noen av våre nye venner derfra(Sheila m/venner, verdens kuleste jenteband uten navn og Reidun m/familie). Ferden gikk videre mot Danmark Hanstholm med Masterferries. Til vår store fortvilelse fantes det ingen tv ombord, så vi gikk glipp av vm-finalen 2006): Vårt store håp var at finalen skulle gå til ekstra omganger, noe den altså da gjorde, så vi løp inn på et hotell på kaien og fikk sett slutten, sammen med en gjeng med Hollandske sjøfolk. Finalen tok slutt og vi begynte å tenke på hvordan vi skulle komme oss til nærmeste by, som viste seg å være Thisted. Etter litt om og men fant vi ut at siste bussen var gått. Vi hadde ingen sted å sove, så vi prøvde å få haik dit. Vi begynte å gå mot byen som lå omkring 24 km fra Hanstholm i håp om at noen ville plukke oss opp ganske raskt. Men lykken stod ikke til den kjekke bi denne gang, vi måtte gå hele 14 km i regn, med tunge sekker og gitaren i hånden. Litt slitne, men i fortsatt godt humør ble vi i de sene nattetimer plukket opp av en sivil politi i ren medlidenhet. Hun kjørte oss til togstasjonen, hvor vi ikke fant noe bedre valg enn å legge oss til å sove i et busskur rundt klokken tre. To timer senere begynte de første bussene og rulle og vi våknet om litt, døds trøtte.
Neste dag begynte den ordentlige reisen. Vi skaffet oss Interrail bilettene, og startet vår reise nedover Europa. Allerede da startet problemene. Bilettene fungerte litt annerledes enn vi trodde, det ble mange ekstrakostnader, og vi hadde plutselig ingen penger igjen. Togturen tok oss helt nord i Danmark ned til grensen ved Padborg, og derifra videre ned til Hamburg. Vi hadde som sagt ingen penger, og vi tenkte oss videre med tog senere, men dette kostet 14€ noe som vi ikke hadde. Så vi tok bena fatt og spilte så godt vi kunne i en handelsgate mitt i Hamburg. Etter ti min hadde vi tjent inn nærmere 30€, noe som er utrolig bra. Med godt humør, men veldig trøtte så vi frem til turen videre. By the way, vi møtte to gutter fra Danmark som også var på interrail, veldig kule folk:) Etter en heller dårlig natte søvn på toget ankom vi München tidlig morgenen etter, også nå uten penger.
Her hadde vi store forhåpnginger, og gikk med engang ut for å spille. Denne byen viste seg å være alt fra gatemusikant vennlig, og vi skjønte fort at her hadde vi lite å gjøre. Meget sultne og relativt utmattet måtte vi finne på noe. Vi så oss omkring etter en ide, på tavlen stod det Zürich, og vi hoppet på toget. Fem timer senere ankom vi en glohet togstasjon, varmen var helt ekstrem. Det var ikke akkurat en hjelp der vi stod, uten penger, mat og søvn. Dene byen var heller ikke særlig vennlig mot gatemusikanter, så vi må innrømme at vi følte oss litt hjelpeløse. Vi ble enige om at vi måtte bare komme oss videre, men til vår forskrekkelse kostet dette nærmere 100 sveitsiske franc. Så derfor ble vi nødt til å spille et sted i håp om at politiet ikke ville oppdage oss, ikke nok med det, men vi hadde kun tre timer til å tjene disse pengene inn. Helt i ørska begynte vi å spille i en park i Zürich, det gikk utrolig dårlig, og motivasjonen var laangt nede. Vi satte og jammet jazz idet en ihugget jazz entusiast kom og gav oss 20 Franc. Det gav oss litt håp om at vi skulle slippe en natt i Zürichs gater. Mitt under en heller slapp versjon av Purple Haze, kom en tilsynelatende irriterende fyr med trombone bort. Vi ønsket helst at han skulle stikke, men slik ble det ikke, vi startet å jamme en blues med han og vennene hans, og folk syntes å like det de hørte. Pengene begynte å strømme inn og det gikk ikke lange tiden før vi hadde godt over det vi trengte. Vi hadde det utrolig gøy med våre nye sveitsiske venner, men måtte ta bena fatt for å rekke nattoget til Roma. Idet vi skulle til å gå ble vi tilbudt sengeplass hos Roxy, som var en søt liten sveitsisk jente med en svensk mor. Etter en veldig dårlig natt på toget natten før var tilbudet for fristende til å si nei til. Vi dro opp til hennes leilighet og fikk oss en utrolig deilig natts søvn i en kjempefin fancy leilighet.
Morgenen etter måtte vi tidlig opp med Roxy og kjæresten Dario fordi de skulle på skolen. Vi dro til togstasjonen for å sjekke muligheten til å komme oss videre. Det begynte ganske dårlig med svært dyre registreringsgebyrer, og lite gunstige reisetidspunkter. Vi møtte slutt en konsulent som faktisk ønsket å hjelpe oss.P, han gav oss en helt gebyrfri reise ned til Genova i Italia, ved Middlehavet:):) Det vil si at vi faktisk er to “rike” gatemuskanter når vi ankommer Middelhavets kyst.
Dagen idag har vært en loffers drøm, vi har gått rundt i gatene med lite klær og steikende sol. Om ikke lenge setter vi oss på toget som skal ta oss til vårt store mål, næmlig Middelhavet;)
